EUs kvotehandelssystem (ETS) vil føre til høyere priser på sjøfrakt f.o.m. begynnelsen av neste år

Kallio-Mannila synes at EUs kvotehandelsystem er en god sak ettersom vi har behov for regulering for å få realisert målsetningene for utslippsreduksjon i EUs Fit for 55-program.

- Finland vil imidlertid bli hardt rammet av kvotehandelen, fordi 95 % av utenrikshandelens import-og eksporttrafikk blir gjennomført sjøveien. I begynnelsen av 2024 er det sjøfartens tur å bli med i kvotehandelen.

EUs utslippskvoter blir tatt i bruk gradvis i sjøfarten. Av rederienes årlige utslipp omfatter kvotehandelen

• 40 % i 2024
• 70 % i 2025
• 100 % i 2026

 - Utslippkompensering vil øke kostnaden i sjøtransporten. Det grønne skiftet vil også bremse logistikken, da noen ruter vil bli seilt i saktere fart. Dette skjer imidlertid i en overgangsfase. Når rederibransjen har fått tilgang til tilstrekkelig mye ikke-fossile energiformer, kan farten i sjøtransporten økes igjen, antar Kallio-Mannila.
 

EUs ETS-miljøavgift vil omfatte all sjøtransport.

Både Finnlines og andre rederier vil lansere EUs ETS-miljøavgift.  Denne nye miljøavgiften vil gjelde all skipstransport.

• For containere, tilhengere og kombinasjonsløsninger vil avgiften beregnes per meter.
• For tradisjonell løs last beregnes avgiften per tonn.

 Finnlines holder EUs ETS-miljøavgift uendret i tre måneder. Kallio-Mannila konstaterer at en fast kvartalpris hjelper kundene til å forutse sine utgifter.

- Miljøavgiftens størrelse er avhengig av kvoteprisen, som varierer etter børshandelen. I det siste har prisen på utslippskvoter vært ganske stabil, men inkluderingen av skipsfarten i kvotehandelen kan forandre situasjonen.
 

Stordriftsøkonomi bidrar til å kontrollere prisnivået.

Kallio-Mannila anser det som viktig at skipene er så fulle som mulig. Når fyllingsgraden er høy, blir utslippene per transportenhet mindre.

- Vårt mål har vært å holde prisingen av miljøavgift så konkurransedyktig at kundene vil fortsette å bruke sjøtransport samtidig som volumene ikke vil gå ned på grunn av kvotehandelen. Resesjonen vil uansett påvirke vareflyten.

Kallio-Mannila forteller at behovet for utslippsreduksjon har vært kjent lenge. Derfor har Finnlines har også investert i større skip og ny teknologi, for stordriftsfordelene kan føre til mindre utslipp per transportenhet.

Hvordan vil det da gå med konkurranseevnen til den finske eksporten?

Fra en finsk synsvinkel synes Kallio-Mannila det er leit at landets konkurranseevne blir satt på prøve. Logistisk sett er Finland en fjern øy på kartet.

- I kvotehandelen beregner man utslippet av karbondioksid som oppstår av drivstoff-forbruket. Jo lengre avstand, dess større er drivstoff-forbruket og utslippet som oppstår av dette. Fra Finland er det en lang vei til Kontinentet dersom man sammenligner det med de andre nordiske landene, påpeker Kallio-Mannila.

- Nasjonaløkonomisk sett er jeg bekymret for hvordan Finland klarer å bevare sin konkurranseevne når det gjelder eksport. På importsiden overføres kostnadene til forbrukeren, noe som gjør at det blir litt dyrere i butikkene i fremtiden, sier Kallio-Mannila.

Det grønne skiftet forutsetter investeringsevner

Kallio-Mannila forstår at prisstigningen vil forårsake smerte. Spesielt i økonomiske nedgangstider, når alle kjemper med kostnadspresset, er dette ikke bra. Men før eller siden vil økonomien komme seg opp igjen.

- Det grønne skiftet forutsetter at bedriftene er lønnsomme og har gode investeringsevner. Til tross for den økonomiske situasjonen må vi gjøre alt vi kan for å redusere utslippene. Og samtidig må vi holde fast på konkurranseevnen.

- Noe lettere liv er det altså heller ikke i vente for fremtiden i logistikkbransjen. Samtidig er vi imidlertid blant de første i et historisk skifte mot ikke-fossile transportformer.
 

Gjør deg kjent med DB Schenkers sjøfrakttjenester